Spesialister innen arealplan­legging

Vi kjenner prosessen fra begge sider

Begge hos oss har mastergrad i arealplanlegging, og vi har erfaring fra offentlig forvaltning og fra statlig planlegging, blant annet med sammenhengen mellom arealbruk, mobilitet og kollektivsystem. Vi vet hva en saksbehandler ser etter, hva som utløser innsigelse, og hva som skal til for at et planforslag kommer greit gjennom førstegangsbehandling.

Det meste av forsinkelsene i en planprosess skapes tidlig, i form av uavklarte forutsetninger. Vi bruker derfor mer tid enn vanlig på oppstartsfasen, og mindre tid på å rette opp senere.

Én kontaktperson, flere fagmiljøer

De fleste planer krever flere fag: naturmangfold, geologi og geoteknikk, støy, hydrologi, VA og teknisk infrastruktur. Vi har etablerte samarbeidspartnere innen naturmangfold og geologi fra konsesjonsarbeidet, og vi bestiller, koordinerer og kvalitetssikrer fagutredninger, holder fremdrift og setter delene sammen til ett beslutningsgrunnlag.

Du snakker med den som gjør jobben, og forholder deg til ett kontaktpunkt fremfor seks fagrapporter som ikke snakker sammen.

Vi bruker analysen tidlig

Terreng, naturfare, flom og avrenning, arealkonflikt og synlighet er ikke noe som skal dokumenteres til slutt. Brukt tidlig avgjør de hvor tiltaket bør ligge og hvilke alternativer som er verdt å ta videre. Vi bygger planforslaget på egne GIS- og terrenganalyser, og er tydelige på hva kunnskapsgrunnlaget dekker og hva det ikke dekker.

Det samme gjelder virkningene for dem som bor og bruker området. Vi vurderer hvordan et tiltak endrer bruk og hverdag på stedet, og bruker det til å gi tiltakshaver et bedre grunnlag for dialogen med kommunen og lokalsamfunnet.

Der kraft og areal møtes

Kraftkrevende næring er i ferd med å endre norsk arealbruk, og datasenterutvikling er det tydeligste eksempelet. Slike anlegg skal ha nettilknytning, areal, kjøling og lokal aksept på én gang, og etterspurt kapasitet vokser raskere enn kommunene rekker å avklare arealbruken. Tiltakene skal normalt avklares i kommuneplanens arealdel og reguleres til næringsformål, og mange saker havner derfor i omregulering eller dispensasjon.

Vår tilnærming er å planlegge produksjon og forbruk samlet. Ses de i sammenheng, gir det mindre samlet inngrep enn to separate utbygginger, felles nettilknytning og infrastruktur, og en reell mulighet til å utnytte overskuddsvarmen lokalt. Kravene til å vurdere utnyttelse av overskuddsvarme er allerede lovfestet og ble skjerpet i 2026, og det lønner seg å planlegge for dette før det blir et pålegg.

Dette er en tilnærming vi tar med inn i alle tjenestene våre, i konsesjonssøknaden, i reguleringsplanen og i konsekvensutredningen. Vi bidrar gjerne tidlig, når valgene fortsatt er åpne.